Stig Ristesund (f. 1970, Haugesund ) ble tidlig betatt av de gamle mestere som Rembrandt, Da Vinci, Van Eyck og Vermeer. På Steinerskolen fikk han ekstra oppgaver av sin lærerinne Siggen Falkeid og fikk tegne og male akvareller. Fasinasjonen over det klassiske maleri førte ham som 21-åring til Odd Nerdrum og først da begynte han med oljemaleri. Etter tre år hos Nerdrum fortsatte han med det klassiske, figurative maleri men følte etter hvert trang til å bryte det tradisjonelle og gi verkene et mer subtilt og utvidet innhold. Resultatet ble oppdaget av det nederlandske galleriet, Galerie Hof en Huyser. Flere år med utstillinger og kunst-messer i Nederland og Belgia fulgte.

Etter mange år med utstillinger både i Norge og i utlandet kom en vanskelig tid for Ristesund. Av personlige årsaker ble han borte fra kunsten i flere år, mens han jobbet ved to av teatrene i Oslo. I 2021, etter et fruktbart møte med sin gamle venn, Sverre Bjertnæs, ble han invitert til vennens atelier. Her fikk han tilbake energien og har påny arbeidet iherdig med maleri. Nå, etter to års arbeid er han meget sterkt tilbake. Ristesund holdt sin første utstilling på 15 år her på Soli Brug.

Til denne utstillingen, jobbet Ristesund med flere retninger innenfor ett felt, hvor abstraksjon av det figurative er et av de viktigste grepene. De retningene han nå viser vil han jobbe videre med til senere utstillinger og prosjekter. Spranget fra det klassiske til der han er i dag, sier han gir større rom for det psykologiske aspektet og for en utvidet historiefortelling.

Stig Ristesund sier selv han har tanker som: tyngden av valør og farge, det å diskutere fargelæren med selve fargelæren, det å evne å føre blikket til betrakteren (som i et kart) og det å diskutere med lerretet fra en sofa med en kopp kaffe. Hvor vil dette lerretet?