Roj Friberg (f. 1934, Uddevalla) har utvilsomt blitt en av Sveriges mest interessante nålevende malere. Det er vanskelig å ikke fornemme en sugende, nærmest magisk kraft i Fribergs kunst. Like under overflaten bobler hans avsky mot menneskenes dumskap, dårskap og forbruk, og mot myndigheters overgrep mot enkeltmennesket. Han skildrer det på en så forbløffende grotesk-vakker måte at man kan undre på om det tross alt finnes noe iboende godt, et eller annet sted, dypt der inne.
Lyset som faller inn i interiørene med tung 1800-tallsmøblering er i seg selv et skuespill om menneskenes evige strider, diskutable seiere og fåfengtheten. Mot oss skriker de gamle husfasadene med tomme vinduer eller med like tomme kikkere fra en balkong. Den danske store maleren Paul Anker Bech skriver bl.a. om ”energien fra det svarte hull” i arbeidene til Friberg. Roj Friberg er ganske alene om sin teknikk med voksmaleri på papir; oppvarmet hvit voks blandes med fargepigment og påføres med pensel. Dette gjør flatene skremmende virkelige, men samtidig matte, slitte og preget av tiden. Med avbalansert og behersket fargebruk og med den spesielle, sikre evnen til å komponere detaljene er det få som formidler det forgangne, det tapte og det dyriske vakrere enn Roj Friberg.

© 2014 Soli Brug