Kjell Aukrust - Tegning og grafikk
Fredrik Stabel - Tegning og grafikk
Lars Ole Klavestad (50 års-jubileum) - Akvarell

Lørdag 4. mars kl. 13.00 åpner ordfører i Sarpsborg, Sindre Martinsen-Evje utstillingen Streken lever! med Kjell Aukrust, Fredrik Stabel og 50-årsjubileet til
Lars Ole Klavestad.




Nabonissen


Kjell Aukrust

Kjell Aukrust (1920-2002) er en av våre mest folkekjære forfattere og en av våre aller fremste tegnere. Hans kunst er blitt brukt i både teater, film og ballett. Hans tegninger er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, og hans bøker utgis på ny og på ny.  

Aukrust vokste opp på Storteigen Landbruksskole. Han var tidlig flink til å tegne, men trivdes ikke så godt på skolen. Faren sendte ham i snekkerlære i Oslo så han skulle lære seg et nyttig håndverk. Snekkerlære gikk det ikke så bra med, men Henrik Sørensen oppdaget tegnetalentet, og fikk den seksten år gamle Kjell inn på Statens Kunst- og håndverksskole, som den yngste som noen gang var tatt opp der. Noen av hans første jobber var som illustratør, og han lagde blant annet nissekort for Küenholdts kunstforlag. Det var på disse kortene at den senere så kjente figuren «Gurin med reverompa» dukket opp.

Egentlig ville Kjell bli maler. Han debuterte som nittenåring i 1939 på Høstutstillingen, men hadde en utfordring med at han var rød/grønn fargeblind. Dette synes ikke i maleriene hans, men da bokproduksjonen kom i gang igjen etter krigen ble det mange illustrasjonsoppgaver, og dermed gikk han i stor grad over til å illustrere i svart/hvitt. I 1950-åra begynte han å skrive i Dagbladet, med egne illustrasjoner. Han hentet stoff fra barndommen, så disse småtekstene var klart forløpere for bøkene som skulle komme.

Aukrust debuterte med "Simen" i 1958, og det ble siden en rekke bokutgivelser. Han er kanskje aller mest kjent for klassikeren Flåklypa Grand Prix, som Ivo Caprino laget animasjonsfilm av og er blant de største publikumssuksessene i norsk filmhistorie. Flere av hans bøker er humoristiske verk om den fiktive bygda Flåklypa, med navn etter stedet Flåklypa i Bøverdalen i Lom kommune. Blant disse er bøkene om Flåklypa Tidene, en fiktiv avis utgitt i Oslo med bidrag fra det ganske land. Han har også gitt ut flere bøker med inspirasjon hentet fra barndommen i Alvdal. Hans nostalgiske betraktninger, ispedd en stor dose humor, har blitt et kjent og kjært bilde på bygde-Norge og har satt Alvdal på kartet for mange. I hans forfatterskap har tegningene hatt en betydning langt utover det å illustrere teksten. Tegning og tekst, humor og alvor, eventyrlige påfunn og vare stemninger gikk hånd i hånd i alt han gjorde – fra det mest elleville i Flåklypa Tidende til det stillferdig undrende hos Ludvig. Høsten 1998 ble tegnefilmen Solan, Ludvig og Gurin med reverompa satt opp på kinoene over hele landet. Dette var den første helaftens norske tegnefilm noensinne. "Krokryggen" hadde premiere på Det Norske Teatret i Oslo 28. februar 1998. Hans samlede livsverk, bøker, tegninger og malerier, er utstilt i Aukrustsenteret, "Huset Aukrust" i Alvdal hvor han ble født.

Kjell Aukrust presenteres i det store Stabburet på tunet hvor også selveste Il Tempo Gigante, utlånt fra Huset Aukrust, har fått sin plass under utstillingen.





Dannet herre med Solo


Fredrik Stabel

Avistegneren, forfatteren, grafikeren, samfunnsrefseren og humoristen Fredrik Stabel (1914-2001) var i mer enn 50 år aktiv som tegner og skribent med fast spalte på tredjesiden i Dagbladet. Med humor og satire korrigerte og latterliggjorde Stabel aktuelle saker i den norske kultur- og samfunnsdebatten, der særlig politikere, jurister, prester og byråkrater fikk gjennomgå. Med blyant, hviskelær, tusjpenn, saks, lim og aforismer, ledet Stabel Dusteforbundets virksomhet, og delte ut medlemskort til de som hadde gjort seg fortjent til det. Darwin P. Erlandsen, Lille Maud Vonlausbråten, Didrik From og de andre i den indre kretsen i Dusteforbundets Avskrivningsbyrå, kommenterte daglig alle de som ikke tenkte klart, manipulerte eller skjulte sine hensikter bak forblommede vendinger. Familien på farssiden hadde i generasjoner vært jurister, dommere og sorenskrivere. Fredrik Stabel fulgte ikke denne tradisjonen, likevel fylte han en funksjon som dommer over dumskap, selvhøytidelighet og uklarhet i norsk offentlighet. Hadde han ikke benyttet humor, ville hans korrigeringer utvilsomt skapt mye sinne og bråk. At noen ble både såret og forbannet, skal ikke stikkes under en stol. Andre derimot valgte å oppfatte det som en ære å bli innlemmet i Dusteforbundet.

Fra midten av 1970-tallet utvidet Fredrik Stabel sitt kunstneriske virke ved å lage tusjtegninger i større format, og senere debuterte han som grafiker. I tegningene og grafikken utbroderte han omgivelsene til Dusteforbundets persongalleri, med sirlige motiver og linjeføringer i tapetet, veggteppet og landskapet bak. Tekst var alltid en del av motivet, enten som tittel eller tegnet/risset inn i motivet. «Fornuften er en ensom ting. Hvor ofte er man ikke alene om å stole på den.» og «Det er mere mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.», er eksempler på dette.

Stabel produserte til sammen 88 raderinger. Til salgsutstillingen på Soli Brug vises et bredt utvalg av dem, både håndkolorerte og i sort/hvitt, samt en serie originale en-spaltere fra Dagbladet. Det er i Stikkastua vi gleder oss til å presentere den lekne Fredrik Stabel med små smykker av forseggjorte arbeider, tryllet frem med åpenbar tegne- og skaperglede.




Elleve i bredden, ved elvebredden.


Lars Ole Klavestad (50-årsjubileum)

Lars Ole Klavestad er født i Borge i 1973. Soli Brug markerer 50-årsjubileet med hans største utstilling noensinne, i to av husene på bruket. Klavestad har i over 20 år bemerket seg med et helt eget kunstnerisk univers – "snurrealismen". Humoristiske og poetiske titler, gjerne med underfundige doble betydninger og brodd, er en viktig del av arbeidene. Bildene har en leken eleganse, der mennesker, dyr, arkitektur og natur smelter sammen. Teknikken er utelukkende akvarell, men med en presisjon og intensitet som gjør at bildene ofte minner om trykk. De hvite linjene i bildene er kun papiret som er spart igjen ved hjelp av håndbevegelser.

Lars Ole Klavestad er utdannet landskapsarkitekt, men arbeider innen en rekke kunstneriske sjangre. Han har vært forfatter eller medforfatter av over 30 bøker, blant annet de store praktbøkene «Arkitekturen i Fredrikstad» (2014), «Fra Fredagshølet til Isegran» (2016) og «Kirken i landskapet (2019). Det atten bind store verket «Gårder og slekter i Borge og Torsnes» (1999-2022), skrevet sammen med Karl Ottar Fjeld og Svein Åstrøm, regnes som Norges største bygdebokserie. Dette er også illustrert av kunstneren selv. Mange ble kjent med snurrealismen gjennom baksiden på Fredriksstad Blad. Kontinuerlig gjennom åtte år hadde Klavestad en fast spalte der han gjennom sine snurrealistiske dyrefigurer så verden på sitt underfundige vis. Et utvalg av disse er gjengitt i bok-triologien «Biologisk Mangfold».

Klavestad er svært opptatt av arkeologi, arkitektur, stedsnavn, folkeminnegranskning og kulturminnevern, og hans kunstneriske virke henger nært sammen med dette. Barndommen ved de gåtefulle steinsirklene på Hunnfeltet i Borge har vært svært betydningsfull for hans virke, både som kunstner, forsker og landskapsarkitekt. Gjennom flere tiår har han alene og sammen med andre funnet flere hundre ukjente helleristningsfelt med egenutviklede metoder. De store oppdagelsene har fått mye oppmerksomhet og ble senest i januar i år omtalt i en stor artikkel i The New York Times. Klavestad har også tegnet ti kulturhistoriske turkart i Østfold og over 100 orienteringskart, blant annet til en rekke mesterskap. Både helleristningenes sirkelfigurer og de svungne linjene i kartenes høydekurver er viktige inspirasjonskilder i Klavestads kunstneriske univers.

I det meste av det Klavestad foretar seg er det lekenhet og intelligent humor, og slektskapet med sine medutstillere, Kjell Aukrust og Fredrik Stabel, er derfor påfallende. Det presise og nitide arbeidet som tydelig ligger bak hvert verk på utstillingen, tar lett pusten fra de fleste.